inkl. bunad med skjorte og forkle. Sølv kommer i tillegg.

Bunaden ble første gang presentert på Troms Ungdomsfylkings stevne i Senjahopen i 1973. I samarbeid med BUL Tromsø ble arbeidet med å samle inn bakgrunnsmateriale for bunaden begynt i 1967. Litteratur, fotografier og enkelte gamle tekstiler dannet grunnlaget for utformingen av en bunad for hele Troms fylke. I Anna Grostøls samlinger av hjemmevevde stoffer ble det funnet en gammel prøve fra Bjarkøy, og på dette grunnlaget ble stakkestoffet vevd. Stoffsamlingen er i dag på Tromsø Museum. Fasongen har stakken fått etter en brudedrakt fra Tranøy på Senja, sydd rundt midten av 1800-tallet. I tidligere tider var det vanlig å bruke silketørklær i halsen. Disse ble gjerne gitt som hjemkomstgave til kjæreste, søster eller kone når mannen kom hjem fra sjøen.
LIV: Bunadlivet er lagd med utgangspunkt i et kjøleliv i silkedamask fra Fjordbotn i Gratangen.Livet er ved Tromsø Museum.En valgte å bruke et damasklignende stoff i enten rødt eller gyllent. Stoffet leveres i to kvaliteter .både rein slike og et blandingsstoff  av bomull/viskose.Det utenlandske stoffet skulle vise at Troms har vært et område med stor tilgang på innførte materialer.Livet lukkes med sølvknapper foran.På sidene går det ned ei smal kappe,som møtes i en splitt midt bak.
STAKK: Det var en stoffprøve i Anna Grostøls samlinger ved Tromsø Museum som dannet utgangspunkt for stakkestoffet.Den hadde en ruteeffekt av stripersom en ikke greide å kopiere,og derfor valgte en å lage en stakk med vertikale striper som ble dekorert med fløyelsband på tvers nederst.Stoffet er gul-og svartmelert ull,og skal være vevd av Emelie Andersen,Norleirvåg på Bjarkøy ca.1900.
SKJORTE: Det ble ikke funnet noe  gammelt forbilde for bunadskjorta.Den har vanlig primærsnitt  med rynking rundt halskragen.Det er hvitsømsdekor på halskrage og håndlinninger.
FORKLE: Bakrunnen for  forkleet er et fotografi fra andre halvdel av 1800- tallet,fra Dyrøya.Bunad-forkleet lages i svart,mercerisert bomull,med hvite,vertikale striper langs ytterkantene og tilsvarende tverrstriper nederst.
HODEPLAGG OG HALSTRØRKLE: Den er utarbeidet to hodeplagg til bunaden.Den ene er ei silkelua med rundet pull som er rynket til et glatt framstykke.Slike rynkeluer ble brukt over store deler av landet fra begynnelsen av 1800-tallet.Lua til bunaden har utgangspunkt i et fotografi fra Kvæfjord.Den lages i svart silke eller moare av kunstfiber ,og har en hvit blonde  langs framkanten .Lua har knyteband til å feste under haka,men mange velger å la banda henge ned.Det andre hodeplagget er en såkalt capothatt,som var et stasplagg brukt mot slutten av 1800-tallet.Dette hodeplagget har  utgangspunkt  i et bevart plagg fra Lekangen på Sør-Senja,og lages også i svart slike.Hodeplagget har et glatt pannestykke som fortsetter bakover og knytes i nakken.Til pannestykket er det festet et trekantet stykke  stoff som ligger som en skautesnipp  over håret.På topen erdet dekorert med ei svart sløyfe og langs framkanten har pannestykket en hvit  blonde.
YTTERPLAGG: Som ytteplagg er det lagd en kep.Den har utgangspunkt i ei skulderhette som er  forlenget til en kep som rekker til over  hendene.Den lages i svart ullstoff,og er dekorert med svarte band langs  ytterkantene.På hetta er det pynt av svarte silkeband og frynser.Kepen er foret med rødt.
METALL: Det er utarbeidet eget sølv til bunaden,av gullsmedmester Yngvar Kristiansen i Tromsø.Det er fritt komponert  med utgangspunkt i noen gamle sølvknapper ved Tromsø Museum.Sølvet består av ei halsnål,ei større bringesølje,mansjettknapper,knapper til livet,og i seinere tid  er det også lagd ørepynt.